Platy "babyene" mine

Platy babyene mine er nettopp det, mine små som er født og oppvokst i mitt akvarium. Alle disse fire er jenter som har ved flaks og sans for å gjemme seg vekk fra de voksne, klart å vokse opp å er nå utenfor fare. 

Og her er de:

 "Johnda" Hun skulle hete John (Sherlock) men var ei jente så da ble det Johnda. Den første babyen.

 Søstre med noen uker forskjell i alder. Johnda øverst og Benedicte nederst.

 Johnda.

 Benedicte. Også etter Sherlock (skuespilleren) Men hun er jente hun også.. 

Heike's Coral - Hun er så pen med de svarte flekkene og mer gul-oransje farge. 

Johnda - Coral og den ene hannen min i bakgrunnen. 

 Johnda med Benedicte-fotobombe.

Benedicte er en litt rund fisk, hun spiser godt da. 

 Fine Coral <3

 Coral og HP foran kokos hulen.

Coral og HP. HP hadde ikke så sterk farge her enda.

HP "Hidden Power" 

En liten luring, hun er nå en slags oransje, men som liten var hun svart og er kjempe flink å gjemme seg. Hun har en interessant svart strek på begge sider. Hun er også den yngste og på bildet er hun nettopp blitt stor nok til å svømme fritt blant de voksne.

Fiske fødsel forsinket oss i dag!

Du leste riktig! Ene Platy hua mi er gravid og i dag var dagen, jeg så at hun var veldig rund i går kveld og i dag var guttene veldig glad i hun, noe som er ett tegn på at hun skal føde snart. Men jeg visste ikke helt, jeg er veldig rusten på dette. Jeg har som sagt 4 platy som er født og oppvokst i det forrige karet og disse er ungdommer nå. De har greid seg kun med flaks og at de var flinke til å gjemme seg for de voksne.

Siden platy spiser avkommet sitt ville jeg redde så mange som mulig. Så mamma fisk måtte flytte til en liten bolig på skrivepulten og mens jeg sakte stelte den virtuelle kennelen min og samtidig holdt ett haukeblikk på henne kom den første ungen rundt 12:43 i dag! Og jeg redda den, hun brukte lang tid og 5 stykker ble spist, men jeg reddet da 7 små stilker med øyne fra mammas nådeløse kjeft.

Når klokken nærmet seg fem satte jeg mamma fisken tilbake i karet for nå måtte jeg og Keiron komme oss av gårde før det ble mørkt. Jeg hadde jo ladet kompakt kameraet og da trengs litt dagslys!

7 heldige Platy stilker som jeg berget før vi dro ut. De bor midlertidig i ett litermål, jeg har bestilt en yngelboks som skal være i karet, hvor de skal få vokse seg store nok til å slippes ut til de andre. Håper alle greier seg til da!

Så var det tid for tur! På dette tidspunkt hadde Keiron ligget på soverommet og ymtet på at nå måtte vi snart komme oss av gårde! Kom igjen da!

Hele nesa ble ikke med, men her hopper Keiron mens han uler at han vil ut på tur! Alltid positiv og glad <3

Sjekk det smilet. Han vil bare sette i gang han.

Vi går samme ruta i dag som i går. 

Nettopp kommet på hovedveien, tok litt tid å slutte å kikke etter bilene.

Det kom en mann og en hund bak oss som Keiron kikker etter her. Båndet i veien for nesa så klart.

Keiron holder lina stram nesten hele tiden! Da får vi ganske god fart også, selv om jeg til vanlig er en snile.

 Se på flinke gutten som holder lina stram og ikke ofrer bilen som kommer mot oss en tanke en gang! Flinke gutten. 

 Opp kubakken og Keiron leder an - mens han sniffer på hvem som har gått her siden vi var her i går.

 Vel hjemme på trappa og Keiron smiler fremdeles, fornøyd etter endt tur. 

Vi gikk hele bakken i dag også uten stopp, det var enklere i dag og jeg pustet og peste og svetten rant. Til og med føttene var våte av svette - da har man vel god uttelling av turen eller? Keiron ligger ihvertfall på rygg i sofaen og dupper og jeg er sliten også. En skikkelig bra dag går mot slutten. Tenkte å kanskje oppdatere litt på Heikeville før jeg legger meg. Vi får se. 

Dagens trim!

Da har vi gått dagens tur, jeg og Keiron. I dag var det strålende sol og ingen vind ute så det var rent herlig å være ute når man hadde de rette klærne på seg. Var ikke noe kald, hadde strømpebukse og skjerf i dag og da var det perfekt.

Keiron trekker fint og har skjønt "framover" ganske godt nå, siden vi hadde med Mikkel sine etterlatenskaper som vi skulle kaste gikk vi bare rundt Rørvikveien og nedover Svarthammeren, isteden for å gå rett ned til Svarthammeren fra trappa våres. (Containeren er på øversida av leiligheten). Vi gikk forbi bunnpris og opp til hovedveien for å gå oppover kubakken hjem.

Nå dette ble spennende for Keiron er jo tross alt en Border Collie, og han som så mange andre BC'er gjeter dessverre biler. Dette kunne bli en ganske langtekkelig tur. Og ganske riktig, Keiron ville gjete. Men jeg tok han skikkelig på det (Holdt i sela altså) og sa han ikke fikk lov. Så forholdt jeg meg rolig, lot han ligge og sa strengt nei. Når han ikke lenger hadde fokus på trafikken begynte vi å gå, jeg sa strengt nei til han og han holdt seg foran meg og litt ut mot grøfta, der var det spennende lukter. Det jeg ikke forventet var jo ekstra gøy. Det kom ekstra mange biler på en gang i begge retninger, hvorpå Keiron satte seg rett ned, det ble for mye for han å gå samtidig som han ignorerte bilene. Jeg roste når han bare satt og vi gikk videre når det roet seg litt. Ikke en eneste bil ville han gjete! Flinke gutten! Passet på å pøse på med skryt for å gå framover og sa også kommandoen hver gang bil kom.

Det andre vi greide på denne turen var altså denne kubakken. Den er både lang og tålelig bratt. Keiron holdt lina stram i bakken og vi hadde god fart faktisk. Ingen smerter! Jeg bare pustet og gikk. Halveis i bakken orket ikke Keiron trekke lengre, da hadde han tross alt trukket meg hele veien hjemmefra og han begynte å rusle. Men jeg gikk fremdeles. Og bestemte at vi skulle gå hele bakken. Ja, vi gikk hele bakken! Den siste fjerdedelen av bakken var det Keiron som ville stoppe, ikke meg! Jeg greide så vidt å prate, men greide å oppmuntre han til å fortsette. På toppen snublet vi over gangfeltet og stoppet inne på fortauet. Der hadde jeg bestemt vi skulle få pause. Da var jeg så sliten at jeg greide ikke hikste frem ett eneste nei til Keiron en gang (for når det kom biler) Vi kom oss hjem, men på slutten subbet jeg bare og beina føltes litt som jeg ikke helt hadde kontroll, men gud så deilig å gå opp hele forbanna bakken i ett eneste strekk!!!
STOLT!

Både jeg og Keiron er storfornøyde, Keiron ligger å sover fornøyd nå og jeg skal lage meg middag for nå er jeg sulten som en ulv!

Nedover Rørvikveien i strålende solskinn.

Favoritt Pokémon Chart

Silje ville at vi skulle gjøre denne, så da gjorde vi så. Hennes kan du se her.

Her er min:

(Trykk på den for større bilde)
-
Langtekkelig med seks generasjoner, men moro å gjøre likevel.

Endelig kom magebeltet!

Hei hei, ble ikke noe blogging i helga, gjorde ikke noe særlig usedvanlig likevel, var ikke fullt så fint vær heller.

Men uansett, i dag kom pakken fra animail! Der lå maten til Mikkel, en 45 cm oksemuskel-hud ting og magebeltet!

Vi måtte jo så klart teste det ut med en gang, så på med sele (Keiron) og klær (meg) og ut bar det. Jeg hater når det blåser og er kaldt sånn som i dag, men vi måtte jo teste ut hvordan beltet satt. Og guri, akkurat sånn som jeg husker fra når jeg lånte Silje sitt! Deilig å gå, tempoet vårt er mye høyere også for jeg blir skikkelig anpusten! Men ikke noe vondt i verken armer eller rygg. Litt i føttene da, men det er fordi jeg har vært alt for lat siden Silje dro. Det fikser seg nok kjapt uansett.

30 minutt kjapp gange med lite pauser - da har jeg litt gele følelse i beina, deilig følelse egentlig. Og Keiron var storfornøyd, han trekker som en annen slags sledehund og jeg holder på å lære han høyre, venstre, forover og viktigst "vi går videre"

Han er så flink å trekke matmora si på tur :)

Keiron smiler etter endt tur. Han fikk selvfølgelig oksemuskel-hud tingen og slafset hele tingen i seg. Skulle trodd han aldri får mat..

Heikeville - Ett Minecraft eventyr

Siden jeg skal prøve å blogge litt oftere så kan jeg jo lage en liten Minecraft verden til å stappe på bloggen. Litt sånn å gjøre på kvelden før jeg legger meg. 

Verden heter da Heikeville med HeikeTegninger som seed generator.

 Første blikk av Heikeville.

 Jeg fant kull med en gang! Slipper å bruke tre på å lage trekull da.

 Hurtig laget hus i enden på en liten hule. Det får duge for nå.

 Litt artig, akkurat etter at jeg trykte på print screen så ble denne voksen. Haha.

Første natta overlevd - må lete etter mat og andre nødvendige ting.

Dett var dett for i kveld. Så får vi se hva som skjer i morgen kveld.

Heisann, ny start

Hei hå - long time no see.

Så det er litt vanskelig å huske på å blogge, det blir veldig slitsomt etterhvert så ja da "glemmer" jeg det. Kjempegøy. For jeg vil jo gjerne blogge. Så nå gjør jeg atter nytt forsøk etter at jeg endret litt på hele utseende til bloggen.

Siden sist når jeg postet noen tegninger har jeg, Mikkel og Keiron vært hos pappa i Kjøllefjord. Hvor jeg greide kunststykket å legge igjen alle de bra bildene på pappa sin data. Snakk om å være smart. Jeg har derfor bare bildene fra kompakt kameraet igjen. 

Det var en litt lengre ferie for å få litt avslapning til meg og guttene rett og slett, og avslappa var vi!

Keiron snorker på stuegulvet hos pappa - Høsten 2014

Mikkel koser seg i godstolen - Høsten 2014

Vi kom hjem uka etter bursdagen min og høsten utløp med ett sabla styr med NAV - heldigvis endte den visa ganske så greit med søknad om uførestønad (kryss fingrene for at den går i boks) og jula kom og gikk med konsultasjon på Keiron.

Så langt i 2015 har vi latt vinteren forbigå og den holder enda ett godt tak i oss, men den slipper nok taket ganske snart nå. 

I midten av Februar kom Silje og hunden hennes Jake på besøk og ble her i nesten 3 uker - noen dager ekstra grunnet Norwegian sin streik. Jeg kjøpte også nytt akvarium på 96 liter og er stor fornøyd, fiskene fikk jeg i høst og koser meg med dem. Jeg har Platy, en guppy og 2 algespisere. 

Nå venter vi på at animail skal sende pakken med Mikkel sin mat og magebelte til meg og Keiron. Det skal vi bruke når vi går turer fordi armene, ryggen og føttene mine orker ikke å holde igjen Keiron sin uendelige trekking. Jeg fikk prøve Silje sitt magebelte og det var en helt annen verden, en verden hvor jeg bare ble anpusten, minimalt vondt i beina og ingenting i armer og rygg. Så vi gleder oss veldig til det kommer å vi får satt i gang. Første mål er laget allerede også. 

Ser fram til å få greid å blogge litt oftere nå.